Den siste tiden har det blåst kraftig rundt Moss Pride etter invitasjonen av LHB Norge og Hungry Hearts. Debatten som har fulgt, handler etter mitt syn om noe langt viktigere enn hvem som står på programmet. Den handler om hvem Pride skal være til for – og om transpersoners selvfølgelige plass i regnbuefamilien.
Av: Henning Stanes, grunnlegger av Indre Pride og styremedlem i Indre Østfold Arbeiderparti
Jeg vil være helt tydelig: Jeg står med transpersoner. Jeg mener at transpersoner hører hjemme i regnbuefamilien, fullt og helt. De skal ikke måtte kjempe for retten til å være en del av fellesskapet. De skal kunne møte opp på Pride og vite at dette også er deres arena.
Derfor reagerer jeg på at Moss Pride har åpnet døren for aktører som har et negativt syn på transpersoner og som ikke anerkjenner transpersoners plass i regnbuefamilien. For meg er dette ikke en liten uenighet innad i Pride-bevegelsen. Det handler om noe helt grunnleggende: om vi faktisk mener det når vi sier at alle skal med.
Pride skal selvfølgelig være et sted hvor mennesker kan diskutere og være uenige. Men det må finnes en grense når selve tilhørigheten til en gruppe mennesker blir satt på spill. Transpersoner skal ikke behøve å forsvare sin rett til å eksistere eller sin plass blant oss.
Jeg ønsker et Moss Pride som står tydelig sammen med hele regnbuefamilien. Et Pride hvor lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, interkjønnede og andre skeive kan kjenne: Her hører jeg hjemme. Her er jeg trygg. Her står vi sammen.
For meg er inkludering mer enn et fint ord. Det betyr at vi også står opp for dem som trenger støtten vår mest.
Så når vi sier «alle skal med», må vi mene det.
Alle skal med. Alle. Også transpersoner. Ikke som gjester i regnbuefamilien, men som en selvfølgelig del av den.
