Stikkord: Havnås

Hensikten med dette innlegget er et ønske om å tilføre en nyansert stemme i en opphetet og følelsesladet skoledebatt. Jeg har selv gått på Havnås skole som er foreslått nedlagt, men prøver å løfte blikket.

Av: Ingrid Helland

Selv har jeg god erfaring som FORELDER på en stor skole.

Først og fremst handler det om behovet for å bevare – og styrke – ressursene i IØ skolen. IØ skolen trenger å beholde hver krone på nåværende budsjett, helst få tilført mer midler. Jeg er bekymret for kutt i skolesektoren da det allerede er et stort gap mellom behov og handlingsrom. Eksempler er;  vedlikehold, penger til ikke lovpålagte sosiale tiltak,  mulighet for å organisere tilbud til barn med spesielle behov.  Samtidig vet jeg at Indre Østfold kommune er en lavinntekstkommune og har mange sosioøkonomiske utfordringer. Kommunedirektøren har en krevende oppgave i det overordnede ansvaret for alle tjenesteområder. I dette bilde blir skolen også utfordret på kutt.

Dessverre tror jeg ikke det er realistisk at skolesektoren slipper unna og det krever at man igjen tenker på skoledrift i IØ kommune. Hvordan sikre et best mulig likeverdig tilbud til de ca 5200 elevene. La oss starte der og ikke fortsette en debatt om stor eller liten skole er best. Jeg har god erfaring fra en stor skole, men jeg tror ikke det er skolestørrelsen som betyr mest hvor god eller dårlig en skole er. Det handler om kompetente lærere som vi har råd til å gi etterutdanning og kompetanseutvikling. Det handler om handlingsrom ( økonomisk og organisatorisk )  til å iverksette tiltak til utsatte elever utenfor klasserommene. Det handler om å gi flest mulig elever mestring.

I dette bilde har jeg tillit til at skoleledelsen vet hva IØ skolen trenger og det er innenfor disse harde prioriteringene færre skoler på nytt kommer som et tiltak for å drive en IØ skole som i størst mulig grad er fremtidsrettet og imøtekommer et samlet behov.

Som FAU leder i mange år har jeg fulgt tre runder med politisk behandling av skolestruktur.   En runde i tidligere Eidsberg og to runder i IØ kommune. Det har vært ulike skoleledere som har utredet og alle har innstilt for nedleggelse. Hver gang har konsulentrapporter blitt «revet i filler» av berørte og engasjerte foreldre. Ikke misforstå,  jeg har forståelse for engasjementet.

Innstillingen om å legge ned skoler vekker høyt engasjement berørte grender og det har vært mer eller mindre stille fra foreldre fra skoler som ikke er direkte berørt. Det er forståelig for det er ubehagelig å bli sett på som følelsesløs og møtt med at man ikke skjønner barns beste.

Skoleledelse og skoleadministrasjon vet hvor skoen trykker, de vet hvilke konsekvenser skolen møter med kun «ostehøvelstrategi»  og de har ansvar for hva de mener er best med tanke på skoleutvikling på lang sikt.

Min frykt er at alle foresatte og elever i grunnskolen kommer til å møte enda mer «ostehøvelkutt» i tiden som kommer.

Politikere bør stå samlet bak skoleledelsens faglige anbefalinger. For Senterpartiet veier trolig distriktspolitiske hensyn tyngst, så min oppfordring går særlig til de partiene som tidligere har vært usikre i saken: vis handlekraft og tillit til fagfolkene som skal ivareta ALLE de 5200 elevene i IØ skolen best mulig. Nedleggelse er krevende for de ca. 200 elevene som blir direkte berørt, men jeg har tillit til at lærere og skoleledere har kompetanse til å ivareta berørte barn på en god måte. Mange andre kommuner har erfaring med tilsvarende prosesser.

På mandag er det fakkeltog initiert av berørte skoler.  Jeg skal ikke delta i toget, men jeg skal spørre direktør oppvekst Erik Bråthen (som har sagt at han stiller på møte ifm. demonstrasjonen) hvorfor han mener at kutt i antall skoler er det tiltaket som minst reduserer kvalitet og best sikrer et likeverdig tilbud til ALLE elever i IØ skolen.

Oppfordrer også foreldre og elever fra ikke direkte berørte skoler til å stille og få svar på eventuelle spørsmål.

Min tid som forelder i IØ skolen er et avsluttet kapittel om et drøyt halvt år. Takk til alle hverdagshelter av de mange lærerne jeg har møtt underveis. Dere gjøre en fantastisk innsats tross utfordrerende rammebetingelser. 

Dette er mitt siste ord som engasjert forelder i IØ skolen. Det kommer ikke flere innlegg, ei heller kommentarer på nett eller på Facebook. Facebook er sjelden en god plattform for konstruktive diskusjoner.

Takk for meg.

Diskusjonen om fremtiden til Kirkefjerdingen, Tenor og Havnås skole vekker sterke følelser. For mange er nærskolen selve hjertet i bygda.

Av: Hilde Katralen

Skolen spiller en viktig rolle utover undervisning, blant annet som møteplass, kulturbærer og arena for fellesskap. Det er allikevel kommunens ansvar å stille et grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi sikre et best mulig skoletilbud for alle barn i Indre Østfold – også i årene som kommer?

Når skolestruktur skal avgjøres, kan økonomi fremstå som det bærende argumentet. Det er ingen tvil om at rettferdig og behovsstyrt ressursfordeling mellom skolene og kommuneøkonomien generelt er en reell utfordring som både administrasjon og politikere må ta hensyn til. Beslutningen må imidlertid først og fremst tas med utgangspunkt i hva som gir den beste kvaliteten og hva som er barnets beste, ikke basere seg på antakelser og følelser.

I debatten ser jeg at argumenter som at nedlegging av grendeskolene går på bekostning av trygghet, venner og stabilitet. Det hevdes at barn på større skoler «bare blir en i mengden», ikke blir sett eller hørt, og at deres behov ikke ivaretas. Det finnes også påstander om at større skoler fører til mer mobbing og utrygge skolemiljøer.

Jeg tviler på at det er mer mobbing på større enn mindre skoler, men la oss sørge for at argumentene som brukes er forankret i noe annet enn mine antakelser. En kunnskapsoppsummering av skoleforsker Thomas Nordahl fra 2022 viser at skolestørrelse alene har liten betydning for elevenes trivsel og omfanget av mobbing, bortsett fra en svak tendens til lavere trivsel på skoler med under 150 elever

I oppropet «Bevar grendeskolene våre» hevdes det også at nedlegging av grendeskolene går på bekostning av læringsmiljø. Det stemmer nødvendigvis ikke; ifølge Nordahl viser forskning at skolestørrelse har liten betydning for elevenes læring. Det er faktisk en svak tendens til at læringsutbyttet øker med skolestørrelse opp til ca. 500–700 elever, men synker litt etter dette.

Det er først og fremst lærernes kompetanse, relasjonsbygging og skolens kultur som avgjør om elevene blir sett og får et trygt og inkluderende læringsmiljø, ikke skolens størrelse.

Barn trenger et sosialt miljø der de finner venner med like interesser og kan utvikle seg sammen med jevnaldrende. Større skoler gir mulighet for et bredt sosialt miljø og flere relasjoner, både til barn og voksne.

Erfaringer viser også at større skoler kan gi faglige og pedagogiske fordeler. Større elevgrunnlag gjør det mulig å etablere robuste og attraktive fagmiljøer der lærere kan samarbeide og utvikle arbeidsformer og undervisning sammen. Dette legger til rette for faglig fordypning, variasjon og behovsrettet tilpasning av opplæringen.

Mer stabile læringsmiljøer, der elevene møter et bredt fellesskap med mange jevnaldrende og kompetente lærere på større skoler, er ikke et argument mot nedlegging av grendeskoler.

Jeg forstår at nedleggelse vil oppleves som et lokalt tap, og flere argumenter for å bevare grendeskolene er legitime. Vi kan være enige om at enkelte elever trives bedre i små og oversiktlige miljøer, men for mange er det motsatt. Det er feil og urettferdig å hevde at større skoler ikke kan gi trygghet, trivsel eller gode læringsmiljøer.

Bak hvert tall i et elevregister finnes lærere som ser, medelever som inkluderer og fellesskap som bygges – også på større skoler. Trygghet, trivsel og tilhørighet skapes ikke av vegger og postnummer, men av mennesker som bryr seg. Og de finnes heldigvis overalt, ikke bare på Tenor, Havnås og Kirkefjerdingen!

I januar meddelte kommunens administrasjon at det var nødvendig å se på skolestrukturen for å vurdere om justeringer vil gjøre at en større del av ressursene går direkte til elevene.

Av: Thor Nilsen/ Slitu lokalråd

Norconsult har på bestilling fra administrasjonen utarbeidet en rapport der ulike modeller blir beskrevet. Tenor skole på Slitu er en av skolene som inngår i flere av alternativene for forslag til ny skolestruktur. Dette har engasjert lokalbefolkningen.  Slitu vel, Slitu IF, Slitu lokalråd og FAU Tenor leverte inn en høringsuttalelse i februar. Rapporten ble også sendt til samtlige kommunestyrerepresentanter slik at det er god tid til å sette seg inn i punktene lokalbefolkningen påpeker ved rapporten innen saken skal behandles i kommunestyret. I tillegg vil Slitu lokalråd sette søkelys på det som uroer svært mange når skolen, som all den tid det er skoleplikt vil være et lim i lokalsamfunnet.

Det kreves en landsby for å oppdra et barn er et afrikansk uttrykk som vi ofte hører referert i det offentlige rom, styrken i et velfungerende lokalsamfunn ligger i samhold og fellesskap, der man stiller opp for hverandre og verner om nærmiljøet. Nærskolen er en naturlig møteplass og en viktig integreringsarena, i tilknytning til nærskolen etableres det fritidsaktiviteter, og mennesker møtes på tvers av generasjoner og nye bekjentskap etableres. Elevene på Slitu har kort skolevei, og kan gå eller sykle til skolen når alderen tilsier det, noe som legger til rette for felles aktiviteter også etter skoletid. På Slitu er det mange ildsjeler som legger ned tid og ressurser med et mål om å gi barn og unge gode mestringsopplevelser og samhold, som vil være en viktig ballast videre i livet.  Vi frykter dette vil forsvinne.  Hvis elevene fra Slitu skal bli dagpendlere til Korsgård eller Mysen skole er det naturlig å tenke at fritidsaktivitetene for elevene vil finne sted med klassekamerater, som man tross alt tilbringer skoledagen med. Begrepet å stikke på trening blir overflødig, det er begrensede sykkelmuligheter til Askim, til Mysen er det gang- og sykkelvei, men etter trening er hjemveien lang.

Skoleveien er en forlengelse av skoledagen, på vei til og fra skolen møter elevene i tillegg til klassekamerater også naboer fra ulike generasjoner, det blir naturlig å slå av en prat og en felles identitet og kultur til lokalsamfunnet bygges. I lærerplanen kan vi lese at felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet, og forankring i et større fellesskap og historisk sammenheng.

Nærskolen har færre elever, og organiserer opplæringen ulikt det mange av de større skolene gjør, men det er viktig å understreke at det er læreplanen som er overordnet for hva elevene skal lære. Lærere som har valgt å undervise på mindre skoler har sine pedagogiske tanker om at det er bra for mange av våre barn, men allikevel følger de den samme læreplanen som enhver større skole.

Slitu Lokalråd minner Indre Østfold kommune om vår samfunnskontrakt, angående stedsutvikling. Vi heier på stedsutvikling, men en nedleggelse av Tenor skole mener vi vil være det motsatte av stedsutvikling. Vi ønsker kommunestyret lykke til med saksbehandlingen og håper på et bra og fremtidsrettet vedtak.

LES OGSÅ: