Ukens Bloom er en liten pause i uken – en tekst om det indre livet, stemme, nærvær og det å være menneske midt i hverdagen.
Tema: Syklister på veien, forståelse, irritasjon, innsikt, personlig historie
Du har kanskje sett meg. Hun som ligger litt ut i veibanen.
Som gjør at du må bremse litt og som tar “plassen din” på veien.
Kanskje du har irritert deg, også.
Jeg skjønner det. Men det du ikke ser, er hvorfor jeg er der. I veibanen på en sykkel.
Aller først; Jeg sykler landeveissykkel OG kjører bil.
Du ser en syklist. I dette tilfellet er det meg.
Imens jeg, på sykkelen, kjenner en kropp som prøver å komme tilbake til livet. Som gjør mitt beste for å holde helsa i god behold.
Jeg er 46 år.
Jeg har vært gjennom år med smerter i rygg og hofte. Søvn som ikke har vært søvn. Et nervesystem som har stått i beredskap altfor lenge.
Og en kropp som til slutt sa stopp.
Så jeg begynte på nytt. Ikke med prestasjon. Ikke med mål om å bli best.
Men med ett ønske: Å få det litt bedre.
Så, en sykkeltur for meg er ikke bare en tur.
Det er:
Å kjenne at beina fortsatt bærer.
Å puste litt dypere enn i går.
Å tåle litt mer uten å stivne.
Å møte smerten uten å løpe fra den.
Noen dager går det lett. Andre dager må jeg stoppe, gå av sykkelen, puste, vente, kjenne etter og så prøve igjen.
Når du ser meg i en bakke, og jeg sykler sakte, i lavt gir, med skuldrene litt høyt oppe, så er det ikke fordi jeg er i veien. Det er fordi jeg er midt i noe.
Midt i å bygge meg opp igjen.
Og ja, jeg tar plass.
Fordi jeg må.
For å holde balansen.
For å komme meg opp.
For å ikke skade meg mer.
Men jeg prøver også å vise hensyn. Å trekke inn mot kanten der jeg kan. Å slippe deg forbi når det er trygt. Vi deler veien. Du og jeg.
Du sitter i en bil. Jeg sitter på en sykkel.
Du er på vei et sted. Det er jeg også.
Forskjellen er bare at min vei akkurat nå handler om å bygge meg opp igjen.
Så neste gang du må bremse litt, neste gang du kjenner irritasjonen komme, spør deg selv: Er jeg faktisk i veien… eller er jeg bare et menneske du ikke kjenner?
Ta hensyn.
Du vet ikke hvem du passerer.
💛 hilsen fra Catcha Bloom